ZimZim

Tirsdag sist uke var det klart for å komme seg til stedet vi er på det Afrikanske kontinent for- Zimbabwe. Vi landet i Harare kl 0230 og var litt nervøse da vi stod i visumkøen- aktivister er ikke akkurat den zimbawiske regjernings æresgjester. Vi møtte pussig nok en annen danske, ut av de få hvite som stod i køen, han var journalist for DR, så han delte våres nervøsitet. Men, de stilte oss ingen spørsmål, takk hvite hud for at vi ser ut som amerikanske ferieturister.
Vi hadde fått beskjed om at vi skulle bli hentet og kjørt på et hotell, men i ankomsthallen stod det et par med en liten baby på ryggen som sa hun var niesen til lederen av organisasjonen vi skal jobbe for, hun tok oss med i en gammel, nedslitt opel hun hadde lånt av en venn, og sa at hun hadde avtalt med organisasjonen at vi heller skulle bo hos henne, det måtte da være bedre å bo hos henne enn på hotell! På vei inn til soverommet lå det flere mennesker og sov, både på sofaen og på gulvet, og inne på rommet hvor vi skulle sove lå det allerede en dame og sov, det var visst søsteren hennes. Senere skulle vi finne ut av at det bor ca. tre familier i dette huset som eies av tanten, alle veldig søte og gjestmilde, noe vi har lært er typisk for landets befolkning.
Noen timer senere ble vi vekket av denne niesen, Sibo, og ble tatt med til hennes venninnes hus, hvor de møtes hver onsdag for å be sammen. Her satt vi oss alle ned i et lite rom med stråmatter på gulvet sammen med fire damer og en mann som begynte og synge og lese vers fra bibelen. De snakket på engelsk så godt de kunne for at vi skulle få være med, og så ba de en bønn for deres to nye venner, for hell og lykke på våres vei gjennom livet. Jeg kan overhodet ikke si at jeg har troen i behold, men det var veldig rørende å se disse menneskene, som nesten ikke ante hvem vi var, lukke øynene og be til Gud om at vi måtte få støtte gjennom disse månedene i Zimbabwe.

På tross av alt man har sett og hørt om Zimbabwes situasjon de seneste årene, virket Harare som en meget oppegående by, bredere gater og vennligere folk har jeg aldri sett før. Visst kunne man fortsatt se en del tomme butikker og utvalget i butikk hyllene er ikke stort, men etter den amerikanske dollaren tok over for den overinflerte Zimbabean dollar for litt over ett år siden, begynner ting virkelig å gå den riktige veien. Vi så dog ikke så mange hvite i Harares gater, men folk smilte vennlig og lot oss være i fred.
Husene i området der vi bodde bar tydelig preg av at de en gang var bygget av rike, hvite mennesker, som så solgte dem til lokale så fort de kunne når den politiske situasjonen var som verst. Husene står enda, men de fleste var rimelig nedslitte, minner litt om å være på Cuba, uten de store, flotte fasadene selvfølgelig.


Torsdag sist uke ble vi kjørt av en diger buss ned til Bulawayo, landets nest største by, ca 1 mill. innbyggere. Her ble vi møtt av BUIYSAP, Bulawayo Intergrated Youth Ahead Program, som vi skal jobbe for de neste seks ukene. BUIYSAPs hovedfokus er unge i de landlige -”rural”- områdene, så igår kjørte vi, sammen med Talita, vår veileder i organisasjonen, og et par andre frivillige, med fullt oppbakket bil i tre timer på landeveier inn til Guwe, en liten landsby hvor vi nå befinner oss. Jeg har aldri vært så støvete før, det er dry season nå så veiene var bare løs sand, og da det var over 30 grader ute ble vi nødt til å ha vinduene åpne. Her har organisasjonen overtatt et hus som de nå har gjort om til et kontor/ youth center, så her både bor og jobber vi, pluss at den lokale ungdommen kommer om kveldene for å lese lekser og låne en av de fem pcene som er blitt sponset av Danmark. Veldig primitiv, men koselig, Malaika og jeg har et eget lite rom hvor vi sover på våres nyinnkjøpte madrasser. Det er generatorstrøm om kvelden, og all mat blir lagd utenfor over bål. Tror vi kommer til å lære en del ting om the primitive lifestyle de neste ukene! Det er ett punkt utenfor hvor det er dekning, og her møtes alle landsbyens innbygger for å få sendt en melding eller høre på ringetoner. Sosialt. Dagens utfordning var å vaske klærne våre for hånd i en bøtte, vi får se hvor rent det blir imorgen, er engestelig for at eslene som spankulerer rundt på tunet kommer til å ta seg en bit !